Nå har det vært en stund siden jeg har klart å skrive innlegg. Jeg har slitt med en hissig forkjølelse, som i tillegg til å gjøre helsetilstanden min forverret, så trakk den ned psyken min. Jeg hadde så liten energi at jeg ble veldig fortvilet over den minste ting jeg ikke mestret, og jeg følte meg fryktelig hjelpesløs. Usikkerheten blomstret, og jeg følte meg som en byrde for de som er rundt meg. Frykten for at de skulle gå lei av meg, var vanskelig å kjenne på.
(Hentet fra weheartit.com)
Jeg blir fortvilet over at ting tar så mye lengere tid, enn hva jeg ønsker. Vanligvis klarer jeg å tenke positivt selv om jeg er klar over at jeg ikke har noen dato for når jeg vil være frisk. Jeg følte meg svak og hadde en opplevelse av at uansett hva jeg gjorde og hvordan jeg gjorde det, så var det til ingen nytte. Når jeg er i denne sinnstilstanden klarer jeg heller ikke å skrive. Hvis jeg skulle skrevet noe ville det vært mørkt og fælt, og det er ikke det jeg ønsker å skrive om. Jeg tror uansett at jeg ville hatt problemer med å ordlegge meg uten at det ville virket som om at jeg hadde gitt opp. For det har jeg virkelig ikke. Men når den forbarska forkjølesen kom busene på, i tillegg til sykdommen så følte jeg meg helt overmannet. Jeg hadde ingen livbøyle å holde meg fast til, jeg ble liksom bare flytende rundt i den negative strømmen.
Men etter en kvalitets helg hjemme hos familien med oppvarting og det en "pasient" trenger, så steg humøret og styrken opp igjen til det normale nivået. Jeg fikk ladet batteriene og ble kvitt det værste av forkjølesen. Det kan hende at den oppvarmede sengen fra katten gjorde susen altså. Hehe..
Men etter en kvalitets helg hjemme hos familien med oppvarting og det en "pasient" trenger, så steg humøret og styrken opp igjen til det normale nivået. Jeg fikk ladet batteriene og ble kvitt det værste av forkjølesen. Det kan hende at den oppvarmede sengen fra katten gjorde susen altså. Hehe..
(Hentet fra weheartit.com)
Nå føler jeg at jeg har kommet litt tilbake til den positive og skriveglade Maria som startet å blogge. Endelig føler jeg at jeg kan sette ord på tankene og følelsene mine igjen. For en lettelse!
I går kveld kom jeg hjem fra langhelgen hos familien. Samboeren min hentet meg på stasjonen og hjalp meg hjem med kofferten. På kjøkkenbordet hjemme ventet en flott rosebukett som lyste opp mitt ansikt. Jeg elsker roser og det vet han, for en fantstisk overraskelse å komme hjem til. Formen var fortsatt litt skrall i går så vi tittet litt på tven før vi tok en tidlig kveld.
(Hentet fra weheartit.com)
I kveld har jeg lage lavkarbo pizza som han skal få servert når han kommer hjem. Jeg gleder meg.
Håper dere har hatt en fin start på uken!
Hilsen Maria
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar