Dagens innlegg skal handle om hvordan det er å være syk og det å måtte takk nei til sosiale møtepunkt i hverdagen. Det er absolutt ikke lett å være i den situasjonen at man stadig må takke nei til sosiale settinger.
I starten går det greit for folk skjønner at man er syk. Alle har da en gang i livet ligget med influensa eller lignende sykdom. Men etter hvert som tiden går og uker blir til mange måneder, tror jeg kanskje enkelte mister forståelsen om at det er mulig å være syk så lenge. Jeg har merket at jeg syns det blir vannskeligere og vannskeligere å finne en unnskylding på hvorfor jeg ikke kan delta. Det å si «jeg er dårlig i dag så må holde meg hjemme» begynner å bli en «gammel lekse». Så da sitter man nesten og håper på at folk skal la være å ta kontakt de dagene man ikke er i form. Eventuelt at de ringer så man kan la være å forklare seg der og da, men bare sende en melding etterpå med "beklager, men jeg lå å sov", eller "jeg så ikke meldingen din før nå."
Det er nok spesielt vanskelig å forstå når man har en sykdom som meg. De dagene jeg har en god dag, ordner jeg meg som om jeg skulle vært frisk. Jeg sminker meg, ordner meg på håret og finner noe smakfullt fra garderoben. Det vises altså ikke på mitt ytre at jeg er syk. Det er vel ingen som ønsker å gå rundt å se syk ut. Jeg bruker alltid tid på å ordne meg de dagene jeg skal ut. Jeg ønsker å føle meg normal igjen og bytte ut pysjen og pannebåndet, jeg bruker for hodepinen, med noe innbydende for å slippe masse spørsmål. Det er en viktig faktor det å føle seg vell. Det å føle at man passer inn i samfunnet igjen.
Men når man ser bra ut, er det nok svært vanskelig for de rundt en som ser en positiv og smilende person med et ryddig ytre. De ser ikke den smertefulle geleklumpen kroppen min egentlig er.
Det vil alltid være venner, arbeidskollegaer og familie som skjønner at man virkelig er syk og som viser forståelse over dette. Men det vil også være de som tenker at når man ikke ser at en person er syk så er de ikke syke. Eller som rett og slett ikke kan sette seg inn i ens situasjon.
Jeg velger å prøve å se bort fra slike bemerkninger. For det trekker en bare ned. Det er veldig viktig for meg å holde fast ved det som er positivt og se bort fra det som ikke er det.
Min mor har et ordtak: «Noen mennesker er nærende mens andre er tærende, og de som er tærende har man ikke bruk for.» Man må faktisk beskytte seg selv, fordi det er jeg som kjenner best hva som styrker meg.
Håper dere får en fin start på uken i morgen!
Hilsen Maria
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar