Min første Blog Award!

Jeg har vært så heldig å få en blog award! Det er en ære å få en slik award med tanke på at jeg ikke har blogget lenge og har vært borte fra bloggen en periode. Tusen hjertelig takk!

 

 
Denne awarden har jeg fått fra forfatteren av bloggen Melivetpaaslep. Å få en blogg award av henne opplever jeg som en kjempe ære, da jeg anser henne som en av de største ME-bloggerne. Hennes blogg er en blanding av informative tekster, men også personlige tekster som bærer preg av sårbarhet og styrke. Hun har også laget en flott bloggoversikt over andre som skriver om sykdommen. Hun er også utrolig flink til å kommenter på andres blogger, noe jeg vet av erfaring selv gir pågangsmot til å fortsette å sette ord på tanker og føleser. Så tusen takk for at du deler dine tanker og følelser, for alle de tilbakemeldinger du gir og for blogg awarden.


Bloggprisen skal bringes videre til

• 3-5 blogger med 200 eller færre følgere, som du synes fortjener denne prisen

og videre sier reglene at

• bloggikonet skal limes inn i teksten hos den som mottar prisen
• jeg skal takke den som ga meg prisen og lenke til vedkommende
• jeg skal legge igjen en hilsen til dem jeg gir prisen videre til

Når jeg nå skal gi prisen videre, ønsker jeg å gi den videre til tre andre blogger som som i tillegg til Melivetpaaslep har vært blogger jeg ofte besøker. De har alle fått bloggpris før, men jeg syns de fortjener en ekstra oppmerksomhet.


Onkel Johnny:Først av alt vil jeg takk deg for at du var den første som la igjen en kommentar til meg på bloggen min. Du fulgte også opp med kommentarer etterhvert som jeg la ut nye innlegg. Det har jeg satt kjempe pris på! Bloggen hans er informativ, filosofisk og med mange spennede bilder. Jeg liker også godt at det kommer noen fashion innlegg nå og da. Stå på videre Onkel Johnny!


Andedammen:Denne bloggen skrives av en ung jente som er utrolig flink til å sette ord på sin vannskelige hverdag. Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i tekstene hennes, og det føles litt godt å lese det hun skriver for da føler man seg ikke så fult alene med de tankene man sitter inne med. Stå på videre! Din blogg har betydning for meg!


Tornerosesverden: Dette er en blogg skrevet av en som hardt rammet av ME. Hun deler personlige og informative tekster om hvordan det er å bli rammet av denne lidelsen. Tiltross for at hun er så hardt rammet,har hun også lagt igjen flere koselig komentarer som har varmet hjertet mitt.



Hilsen Maria
 

Ny dag, nye muligheter.

Nå er det veldig lenge siden jeg har oppdatert bloggen min. Årsaken til dette er at jeg havnet i en fryktelig kjedelig situasjon som har tatt alt fokuset og motet mitt. Det skal i vertfall sies at familien, samboeren, katten og mine venner har det bra. Det er med andre ord ingen problemer i forhold til de som betyr mye for meg, men jeg ønsker ikke gå inn i detaljer for man kan alltids bli gjenkjent over nettet, og jeg ønsker ikke at det skal bli brukt mot meg i senere tid.
 

Siden jeg har følt at dette er en privat sak og ikke har kunne delt den her, har alt annet blitt undertrykt og jeg mistet etterhvet gnisten. Jeg følte at denne utfordringen tok alt fokuset og jeg klarte ikke tenke på annet. Dette er egentlig en sak som har pågått siden før jeg fikk tilbakefall av ME, og var nok med på å gi meg et tilbakefall.Ting ble ekstra tøft når jeg tok tak i saken og reist meg opp og ga beskjed at det ikke var min skyld at ting var blitt som det var blitt.

Selv og ting har vært ekstra tøffe, holder jeg fast på at det ikke er min skyld at jeg er syk. Jeg har tidligere slitt med at jeg har kladret meg selv for at jeg ikke kan ha et "normalt" liv. Men hva er egentlig et "normalt" liv? Dette har jeg brukt mye tid på å tenke på de siste ukene. Det er ingen fasit på hva som er et normalt liv, men det mange av oss ME-syke ønsker oss, er en bedre helsetilstand. Det er det som er mitt største ønske.

Men nå er det på tide å prøve å snu den vonde tiden som har vært til noe positivt. Så mitt mål framover er at jeg ikke skal la andre fortelle meg at jeg er skyld i at jeg er syk eller at det er min skyld at jeg blir dårlig behandlet.
Det høres kanskje lett ut, men selvfølesen blir utrolig svekket når man har vært syk over mange år og man blir nødt til å leve svært så isolert.


Hilsen Maria


(Bilder hentet fra weheartit.com)