Limt fast til kjøkkenstolen...

Mens jeg satt der på stolen og hadde slått av dataen for kvelden, kjente jeg en nummenhet i bena. Fra lårene og helt ned til tærne. Akkurat som om de ikke var en del av kroppen min lengere. Jeg tittet ut av vinduet mens jeg reflekterte over det at jeg prøver så godt jeg kan å ikke forgifte tankene mine med all den urettferdighet jeg føler over å ha havnet i denne situasjonen. Det er helt forferdelig å slite i så mange år, uten å kunne få en sluttdato på marerittet mitt. Mens jeg satt der å drakk den siste slurken med te prøvde jeg tenke positivt, tenke på at morgen dagen ville bli fin, til tross for at jeg hadde jobbet en hel dag. Jeg håpet på at kroppen min ikke ville svikte meg neste dag. Men frykten for å våkne opp i en forverret tilstand, førte til at jeg holdt meg våken lengere enn jeg ville gjort til vanlig. Jeg var oppslukt av tankene mine, tankene som var i krig om de skulle okkuperes av positive eller negative tanker. Dette var mine tanker før jeg sovnet i går kveld (natt til tirsdag).

 

(Bildet er hentet fra weheartit.com)

Da jeg våknet opp i dag tidlig kjente jeg en brennede smerte fra rygg og nakke. Det kjentes ut som om jeg hadde fått på meg en nakkekrage i løpet av natten, og nakken syntes å være helt ubevegelig. Etter jeg var ferdig på badet,tok jeg på meg nakkevarme krage jeg fikk i gave fra min kjære. Den varmes opp av batterier og lindrer godt en stiv nakke. Mens jeg satt der på kjøkkenstolen igjen, som kvelden i forveien, kom jeg på noe jeg hadde lest om for en tid tilbake siden. Dette gjalt ME pasienter, men jeg kan tenke meg at det gjelder alle som har vært syk i lengere tid. Det jeg kom til å tenke på var at det jeg egentlig gjorde når jeg våknet var å begynne en kontroll sjekk av kroppen min. "Har jeg vondt i kroppen i dag?", "er hodepinen tilbake eller er hele kroppen blitt en stor geleklump av smerter". Mens jeg satt der å tenkte bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve å forkusere på alt det positive jeg ønsket å gjøre i dag. Legge en plan over ting jeg ville få gjort i leiligheten og så skulle jeg gjøre det jeg hadde en energi til og resten skulle jeg ta en annen dag.

 

(Bildet er hentet fra weheartit.com)

Femten minutter senere hadde smertene avtatt litt, og jeg logget meg på datamaskinen. Jeg tittet innom bloggen min og andres blogger.Jeg fikk tømt en skuff hvor jeg oppbevarer suppeposer og lignende og vasket den sikkelig. Det er noe jeg har hatt lyst til å gjøre siden før jul- men julevasken ble utsatt til å dag. Nå er endelig skuffen ren.

 

 

Tiltross for frykten som bygget seg opp i natt og at jeg våknet med sterke smerter, ble det en god dag. Jeg håper morgendagen blir fin og at solen kan titte fram fra de mørke skyene.

 

 

Hilsen Maria