"Mitt liv ble snudd opp ned" DEL 1

I dag tenkte jeg skulle fortelle dere om hvordan hverdagen min sakte men sikkert ble snudd opp ned med sykdommen min.

For 7 1/2 år siden flytte familien min til en liten by i Østlandsområdet. Noen dager etter vi hadde flyttet inn ble jeg kjempe dårlig. Jeg fikk dobbeltsyn, var svimmel, kunne ikke gå uten å holde meg fast i vegg/rekkverk, tålte verken lyd eller lys og hadde kraftig hodepine og oppkast i fire dager. Min mor som er sykepleier, oppfatte meg så syk at jeg ble tatt med til legevakten. På legevakten fant de ut at jeg hadde lavt blodtrykk, var uttørket og hadde nystagmus på høyre øye(øyet "hopper" opp og ned med raske bevegelser).

Nystagmus kan være tegn på hodeskade, forgiftninger, hjernesvulst eller andre alvorlige sykdommer som MS. Legevakten tok mine symptomer på alvor, og jeg ble jeg lagt inn på sykehuset, nevrologisk avdelig. Her skjedde alt i et raskt tempo. Det ble tatt en rekke tester, bla. MR, EEG, tester hos øyespesialist og spinal punksjon.

De ønsket å finne ut om jeg kunne ha svulst på hjernen, borrelia, andre virussykdommer som kan angripe nervesystemet eller MS. Undersøkelsene bekrefter bare nystagmus, uten at de kan forklare hvorfor jeg har det. Da undersøkelsene utelukket en rekke alvorlige sykdommer, mente legen at det muligens kunne være en betennelse på ballansenerven. Etter en uke på sykehuset dempet symptomene seg, jeg spiste og gikk med støtte og mørke solbriller. Jeg var frisk nok til å reise hjem igjen, med beskjed om rask opptrening og et ark med øvelser jeg skulle starte med.


Kort tid etter jeg ble utskrevet, ble jeg mer og mer plaget med magen når jeg spiste mat som innhold mel. I starten ble jeg bare oppblåst, men jo mer magen ble provosert jo større ble plagene. Ett år etter at magen slo seg vrang fikk jeg time på Volvat medisinske senter, for å finne ut om jeg kunne ha cøliaki (glutenintoleranse). Her gikk de ned med slange gjennom magesekken og ned i tynntarmen, hvor det ble tatt biopsi fra tynntarmen. Svaret på prøven var negative, det vil si ingen cøliaki. Men jeg tålte og tåler fortsatt ingen mel eller kornsorter.

Neste vår blir jeg plutselig kjempe dårlig. Influensa lignede symptomer, med feber mellom 39 og 40 grader. Igjen blir det legevakta, legen finner hvite flekker på mandlene og gir meg antibiotika mot halsbetennelse. Medisinen virker ikke, og etter tredje besøket på legevakta og to uker med over 39 i feber, tester jeg positivt på kyssesyken. Nå har jeg kuler på halsen som er synlige for alle, og jeg er sengeliggende på tredje uka. Jeg er borte 1 1/2mnd borte fra skolen, men tvinger meg selv på skolen for å ta avsluttende eksamen med nesten 40 i feber.

 

Denne sommeren flytter jeg hjemmefra for å studere videre. Helsen er fortsatt ikke på topp, men studiene starter og jeg er nødt til å ta fatt på livet igjen. Det tar ikke lang tid før jeg blir dårlig igjen. Hyppige halsbetennelser og infeksjoner i kroppen. Mandlene er så store at jeg har svelgproblemer, og blir derfor henvist for å få mandlene fjernet. Legen forteller meg at dette er slutten på alle halsbetennelser. Det var dessverre ikke ett faktum. Jeg oppdager at lymfeknuter på halsen er blitt forstørret. Jeg hadde fått tre store, den ene på en størrelse med ett hønseegg. Jeg begynte å få ømme muskler og sterk hodepine var hverdagskost. Vi tok da kontakt med Volvat i Fredrikstad. Lymfeknutene bekymret legen og jeg ble igjen henvist som øyeblikkelig hjelp til et røntgeninstitutt. Her ble tatt røntgen av lungene, ultralyd av halsen og en rekke blodprøver. Slik jeg forstod det var det bekymringer om jeg kanskje kunne ha lymfekreft. Prøvene var heldigvis negative, det eneste de kom fram til var at jeg hadde B-vitamin mangel. Volvat kunne ikke hjelpe meg, og det ble ikke gjort noen videre utredning.

 

Når jeg var ferdig med disse studiene begynte jeg på en utdanning i en bedrift som varte litt over ett halvt år , med avtale om fast jobber etter endt opplæring. Denne utdanningen lå en time hjemmefra og skolen varte i 8 timer. Jeg hadde ingen overskudd etter endt skole dag, så for å få studiene til å gå rundt, måtte jeg ta en sykedag før hver eksamen for å i det helt tatt få pugget noe. Under denne perioden ble det kun sove, spise og skole. En måned etter utdanningen var ferdig kollapset kroppen min. Jeg ble sengeliggende og pleietrengende i 2 måneder.

De første 3 årene jeg var syk, hadde jeg kontakt med fire fastleger og tre vikarer. Alle mente at en så ung jente som meg kunne det umulig være noe galt med og at jeg var frisk som en fisk. Den ene fikk jeg til og med beskjed av at han skulle slutt om to måneder så han "gadd" ikke begynne med noen utredning.

Etter at jeg igjen byttet fastlege, fikk jeg endelig den "rette" fastlegen. Det var helt tilfeldig valg. Hun var det nærmeste kvinnelige legen forhold til der jeg bor.

 

Dette er del 1 av min sykdomshistorien min. Fortsettelse kommer i neste innlegg. 

Ta gjerne kontakt om du har noen spørsmål!

 

Ha en strålende dag!

Hilsen Maria