Nå er det veldig lenge siden jeg har oppdatert bloggen min. Årsaken til dette er at jeg havnet i en fryktelig kjedelig situasjon som har tatt alt fokuset og motet mitt. Det skal i vertfall sies at familien, samboeren, katten og mine venner har det bra. Det er med andre ord ingen problemer i forhold til de som betyr mye for meg, men jeg ønsker ikke gå inn i detaljer for man kan alltids bli gjenkjent over nettet, og jeg ønsker ikke at det skal bli brukt mot meg i senere tid.
Siden jeg har følt at dette er en privat sak og ikke har kunne delt den her, har alt annet blitt undertrykt og jeg mistet etterhvet gnisten. Jeg følte at denne utfordringen tok alt fokuset og jeg klarte ikke tenke på annet. Dette er egentlig en sak som har pågått siden før jeg fikk tilbakefall av ME, og var nok med på å gi meg et tilbakefall.Ting ble ekstra tøft når jeg tok tak i saken og reist meg opp og ga beskjed at det ikke var min skyld at ting var blitt som det var blitt.
Selv og ting har vært ekstra tøffe, holder jeg fast på at det ikke er min skyld at jeg er syk. Jeg har tidligere slitt med at jeg har kladret meg selv for at jeg ikke kan ha et "normalt" liv. Men hva er egentlig et "normalt" liv? Dette har jeg brukt mye tid på å tenke på de siste ukene. Det er ingen fasit på hva som er et normalt liv, men det mange av oss ME-syke ønsker oss, er en bedre helsetilstand. Det er det som er mitt største ønske.
Men nå er det på tide å prøve å snu den vonde tiden som har vært til noe positivt. Så mitt mål framover er at jeg ikke skal la andre fortelle meg at jeg er skyld i at jeg er syk eller at det er min skyld at jeg blir dårlig behandlet.
Det høres kanskje lett ut, men selvfølesen blir utrolig svekket når man har vært syk over mange år og man blir nødt til å leve svært så isolert.
Hilsen Maria
(Bilder hentet fra weheartit.com)
Det er en vanskelig situasjon, for når energien er knapp er det så mange andre viktigere ting en gjerne skulle gjort. Samtidig stjeler slike kompliserte følelsesting mye energi, så det beste er om en klarer å jobbe seg gjennom det.
SvarSlettJeg håper du har noen som kan støtte deg gjennom denne perioden. Å skrive kan være en fin metode, du trenger ikke publisere det, vet du.
Jeg håper du får en flott helg!
Klem til deg
SvarSlettNår man har vært syk lenge og har vært mye isolert blir man fort sårbar. Det er ikke så lett å gjøre noe med annet enn å snakke mye med de man har nær og kjær. Jeg synes også at tilbakemeldinger på innlegg jeg har skrevet kan virke veldig oppmuntrende. Man kan jo ikke dele alt, det ville ikke være bra, men man får finne sin egen måte å kommunisere på.
SvarSlettFint å se at du er tilbake med skrivingen. Håper du fortsetter med det. :-)
Kjekt å se at du er tilbake :) Lykke til med snuoperasjonen:)
SvarSlett