Øreklokker og pysjamas.

Gratulerer med dagen!


I år tilbringer jeg 17.mai hjemme med øreklokker og pysjamas. Tanken på å bevege seg ut blandt 17.mai fløyter og hurra-rop frister lite med en bankende hodepine og mangel på konsentrasjon.


Jeg har i allefall laget en liten hyggelig 17.mai frokost til min kjære før han måtte dra på jobb. Ellers er planen min å prøve å komme meg i dusjen i løpet av de nærmeste timene og nyte en kopp iskaffe.

(Hentet fra weheartit.com)

På en måte er det helt greit for meg å sitte hjemme på en sånn her dag. Jeg har blitt vant med å tilbringe mye tid alene, da samboeren min er i full jobb og jeg i kun 30%. Jeg har vel kanskje blitt litt for glad i å isolere meg fra omverdenen da er ofte syns det kan bli utrolig slitsomt og krevene å stille krav til å lydnivået og intensiteten på samtalene.


Jeg savner egentlig litt det å kunne tilbringe mer tid med andre. Jeg har selvfølgelig mine dager hvor jeg føler meg ensom, og at jeg ikke har så mange å snu meg til de dagene jeg ønsker selskap, men innimellom er det utrolig godt å kun tenke på seg selv og hva jeg ønsker. Om jeg ønsker å sitte i sofaen å stirre ut i luften uten å dele noen ord med noen, så kan jeg gjøre det. Vil jeg se på filmer som gjør meg glad, så gjør jeg det.

(Hentet fra weheartit.com)

Men håpet er at jeg skal få litt mer energi til sommeren så jeg er i form til å sitte litt på verandaen og nyte vinden som stryker meg over kinnet. Det å kunne høre lyder utenfra (og ovenfra) uten å ønske at disse menneskene kan dra dit peppern gror.

Dette er kanskje ikke mye å forventet for ett friskt menneske, men for oss med ME er det uvisst når og om man får innfridd disse ønskene.

Nok om det. Jeg håper dere alle får en fin 17.mai feiring og at dere er heldig med været.


Hilsen Maria